fredag, juli 8

Farvel, bloggen.

Jeg opprettet min første blogg for litt over fire år siden, og nå skriver jeg mitt siste innlegg, for å ta farvel med bloggverden og femfine. Selvfølgelig forsvinner jeg ikke uten å ta en tur innom memory lane, og for å gi et lite takk. Blogging har hatt en stor betydning i livet mitt de siste tre årene, og jeg aner ikke hvor jeg hadde vært om jeg hadde vært foruten. Virkelig.

Jeg startet å blogge fordi jeg var sint. Forbanna. Lei og emo. Jeg hadde kjærlighetssorg og måtte få det ut et sted. Innlegget ble slettet ganske fort, men jeg fortsette å skrive for å få ut følelser og fortelle om livet. Jeg gjorde bloggen privat og hadde fire-fem lesere som var mine venner, og der slengte jeg drit om folk og skrev veldig detaljert om absolutt alt som skjedde i livet mitt.

Etter et år ble jeg introdusert til en blogg som skrev mye om foto, og siden jeg selv begynte å bli en fotoentusiast og sparte til speilrefleks, ble jeg veldig inspirert av denne jenta. Hjartesmil gjorde at jeg lagde min egen blogg, som var åpen for alle og hvor jeg skulle skrive om foto. Det skjedde ikke, men jeg startet så smått å lese andre blogger, kommentere, skrive og alt det der. Dere vet.

Etterhvert som tiden gikk skrev jeg mer og mer, kommenterte mer på andre og fikk flere som fulgte og kommenterte på min egen blogg. Jeg fikk gode tilbakemeldinger av andre som syntes jeg tok fine bilder, skrev fine tekster osv. Blogging ble en del av hverdagen, og jeg så på det som noe som definerte meg som person. (hehe lol)

Etterhvert fikk jeg også kontakt med andre bloggere, og jeg traff en blogger irl for første gang. Vi snakket masse om blogging, hva vi syntes om andre og hvilke blogger vi burde lese. Det var en felles interesse som vi kunne snakke om med hverandre på en måte vi ikke kunne med noen andre, og det var så fint.

Hove 2009 handlet det mye om blogg. Jeg traff for eksempel Tine Katrine for første gang, og fikk oppleve at fremmede kom bort for å håndhilse på henne. Jeg var likedan, og hilste på bloggere som jeg selv så opp til. Jeg fikk mange nye venner, som jeg fremdeles er venner med den dag i dag, som jeg ikke hadde møtt om det ikke hadde vært for bloggingen. For eksempel Fredrikke.

Storhetstiden kom, og jeg ble gjenkjent på gaten av lesere som sa "omg, drue?!". Dritflaut, men også fint. Jeg fikk ofte kommentarer på bloggen av slaget "så deg i byen i dag, men turde ikke si hei". En gang ble jeg også intervjuet om bloggen.

Etterhvert dabbet det litt av, og da sa jeg til Tine Katrine at jeg ville lage en felles blogg med noen vi ikke kjente for å bli kjent med dem. Så slik ble femfine til, og jeg har fått akkuratt det jeg ville få ut av denne bloggen. Jeg har tatt bilde av Ming og kjæresten, vært på rølpefylla med Jeanette, og på Crystal Castles med Mariel. Ting som aldri ville skjedd om jeg ikke blogget.

For litt under et år siden dro jeg på ferie til Kristiansand, for å treffe bloggere jeg var blitt kjent med. Da fikk jeg en blogg-kjæreste. Og hvor sykt er ikke det?
Nå har jeg mange venner som jeg en gang ble kjent med via blogg, og det er jeg utrolig glad for. Det har blitt mange turer, mange lange kvelder med latter og utrolig mye fint.

Så, takk. Alle sammen.
- Til lesere, som har motivert meg. Gitt meg selvtillit. Kritikk. Troen på meg selv. Styrket interessen for foto. Sagt fine ting. Skrevet kommentarer. Lest om hverdagen min. Sagt hei til meg på gaten.
- Til bloggere. Som har underholdt meg. Lært meg nye ting. Gjort meg til en freak når jeg har sett dere irl og gått bort for å si hei.
- Til alle vennene jeg har fått gjennom blogging. Til Tine Katrine, Fredrikke, Celina, Simen, alle fra Kristiansand, Marte Hagebø og Ulltang, Mariel, Jeanette og Ming ++++

I'm out! Det har vært noen innholdsrike år. Takk for alt. Kanskje vi treffes på et annet nettsted. Kanskje ikke. Men om savnet blir for stort kan dere titte innom hjemmesiden min, hvor jeg kommer til å skrive litt om fotolivet innimellom.