onsdag, juni 30

Lyspærer, liksom.

Pinlige hendelser. Vi har jo for eksempel den gangen jeg la ut en film på youtube av meg og min første guttekjæreste, med en overklisjé sang(tekst) og riktig flatterende bilder av oss. Akkurat at jeg gjorde det var ikke spessielt pinlig. Den pinlige delen var da jeg tok bussen hjem, og den var stappet av fulle ungdommer som hadde funnet filmen ekstremt underholdende. Til og med etter at jeg hadde slettet den, kom ukjente kidz bort til meg på gaten og lurte på om jeg var han fyren som hadde lagt ut filmen på youtube. Man innser etter en stund at ting på internett blir sett, og jeg har for mange pinlige og dumme hendelser som har oppstått fordi jeg ikke tenker over at det er et åpent område i det jeg publiserer.

Det blir kanskje ikke det mest pinlige jeg har opplevd, men en gang jeg var på besøk hos en venninne for første gang, kom vi til å se på bilder av lærerene fra barneskolen. Vi sa vårt om hver av lærerene, og jeg presterte å si at hun ene læreren var en "streng dritt som ingen likte". Venninnen min lo litt, før hun ropte på moren sin; "Er du streng, mamma?"
Gjett én gang hvem som kom inn døren...
Flaks enkelte ikke tar foreldrene sine høytidelig.

Ellers har jeg ikke så mye pinlig å fortelle. Som oftest får jeg bare sånne småpinlige hendelser, som at jeg henger meg fast i bussetet eller blander ord når jeg snakker. Det er jeg flink til. Også er jeg flink til å le av meg selv etterpå, slik at pinligheten går vekk.

Ok. Kom på en litt morsom en. Sommeren 2008 jobbet jeg på Coop. Og da kom det en gang en dame bort til meg og spurte om vi hadde lyspærer. Jeg tenke langt om lenge og klarte ikke å huske at vi hadde noe slikt. Lyspærer, liksom. Mente hun kanskje lyse pærer? Så jeg spurte om hun hadde sjekket borte i fruktavdelingen... Klarte ikke se henne i ansiktet da jeg forsto hvor feil jeg tok. Så flau var jeg.

Beklager at det ble litt uoversiktlig. Klokken er 0:32 lørdagskveld og jeg skal stå opp om seks timer for å ta bussen til Hovefestivalen. Akkurat er jeg vel smålig beruset på en eller annen konsert med frøken Mandag/Tine Katrine. Cya, fininger.

tirsdag, juni 29

lyserosa i kinnene

1. løp etter guttene og skremte dem opp i trærne ved å vise dem tissen min eller rumpa mi. læreren tar det opp for hele klassen noen dager etterpå. (ca. 7-9 år)
2. viste rumpa mi (med truse) på webcam til en random gutt på msn fordi han spurte om jeg hadde fin rumpe, så sa jeg at jeg ikke visste og at han kunne få bedømme selv (ca. 9-11 år)
3. skulle tisse hos kusina mi midt på natta, men jeg fant ikke lysbryteren så jeg bare løp bort til doen og tisset. det viste seg at dolokket fortsatt var nede... (ca. 9-11 år da også?)
4. første skoledag på ungdomsskolen blir jeg dratt av skjørtet av ei jente (som forøvrig lagde "ming unn-hatklubb" på barneskolen der alle jentene i klassen ble med (vi var en liten klasse, da)). + trusa mi var digg og litt inn i rumpesprekken. (12 år)

sorry, jeg var visst litt dårlig på denne ukas tema også

søndag, juni 27

klumseguri

Jeg kommer virkelig ikke på noe jeg kan skrive denne uken. Vet jeg har sagt det en del ganger før, men denne gangen har jeg virkelig ingenting. Pinlige hendelser? Jeg kommer ikke på noen! Grunnen til det er nok ganske enkel: jeg dummer meg ut hele tiden. Når man dummer seg ut hele tiden blir det en del av det dagligelivet, som å gå på do eller spise mat. Slikt går man jo ikke rundt og husker på! Spesielt ikke når man har dårlig hukommelse som meg... Så, vi sier det sånn her: når jeg kommer på noe veldig pinelig jeg har gjort, så skal jeg fortellere dere det med en gang på slutten av et av mine fremtidige innlegg.

Hei hei, nå er jeg på hove og drikker meg gladfull utenfor teltet med russeren min samtidig som jeg skriker "rené! rené! rené! hører du hva jeg sier???????"

lørdag, juni 26

litt forsinket

Hei. Jeg glemte det. GLEMTE det. Jeg glemte å skrive på mandag. Kom ikke som noen overraskelse at jeg skulle bli den første til å glemme min dag da, til tider er det helt blåst mellom ørene mine. Så en plass mellom hovefeber og kjærestekyss koblet jeg ikke at mandag = skrive på fem fine. På tirsdag gikk jeg faktisk inn på bloggen for å se om noen hadde skrevet noen nytt........ og jeg bare ".............faen!" (venter fortsatt på straffen min da, folkens)



Greit, så en ting som har forandret livet mitt. Svaret blir egentlig det samme som Mariel: alt mulig forandrer meg hele tiden. Fra grumsete ting som skjedde når jeg var liten til fremmed folk som snakker til meg ut av det blå, men jeg har valgt ut en ting som jeg skal skrive om her (og skal prøve å holde det litt kort).



Når jeg gikk på folkehøgskolen (som også var en ting som forandret meg en del) delte jeg rom med ei som endte opp med å bli en av mine beste venner, Serena. Vi var begge glad i film, så en del kvelder ble vi sittende alene på rommet våres i mørket og se den ene filmen etter den andre. En kveld så vi en film som enda er min favoritt, og jeg tror den alltid kommer til å være det: Into the Wild.



Kunne skrevet i evigheter om hvorfor den filmen er BEST, men skal begrense meg. Grunnen til at jeg syns den forandret meg så mye er fordi den fikk meg til å innse at jeg faktisk kan gjøre alt jeg drømmer om. Helt siden jeg var liten har jeg drømt om alt mulig, som å dra til Afrika for å se på fine dyr eller å traske gjennom Asia med sekk på ryggen, men jeg tenkte aldri at jeg faktisk kunne gjøre noen av de tingene. Før jeg så den filmen. Nå vet jeg at jeg kan få til hva som helst bare jeg jobber hardt nok.



Se den se den se den! Soundtracket er også himmelskt! Så, siden jeg drar på hove i morgen håper jeg noen andre kan huske å publisere neste ukes innlegg for meg på mandag? Skriver det nå jeg!

fredag, juni 25

små og store ting

Små ting. En sangtekst, et smil, en fremmed som blir mindre fremmed for hver setning som blir sagt. Eller en bok, en følelse, hva som helst. Det er veldig mange bittesmå ting som stadig forandrer meg både på godt og vondt. 

Det jeg synes er fantastisk er at jeg i likhet med alle mennesker aldri kommer til å slutte å forandre meg. Da jeg fikk nye venner på ungdomskolen forandret jeg meg mye. Jeg gikk fra rosa klær til svarte, fra langt til kort hår og jeg fikk en ny musikksmak. Jeg ble også mer bevisst på meg selv.

Hver gang jeg har forelsket meg, har jeg også forandret meg. Måten å betrakte ting på har stadig utviklet seg, for eksempel. Nye impulser og nye omgivelser gjør mye for meg.

Dessuten har jeg opplevd vonde ting som har forandret meg. Da jeg ble utsatt for et overgrep for snart et år siden, ble jeg mer innadvent og veldig redd for andre mennesker. Jeg klarte ikke gjøre noen ting uten å gråte og tenke at det bare er å gi opp. Jeg utviklet sosial angst som jeg stadig bekjemper så godt jeg kan. Og jeg har kommet veldig langt på et år. Fremmede mennesker er ikke bare skumle lenger og jeg gråter ikke like mye nå som før.

Det er ikke alltid så lett å vite hvordan man har blitt den man er idag, men det er hvertfall sikkert at det er tusen små ting og noen store som har bidratt til å forme deg. Det er derfor jeg ikke lenger er bitter eller trist for å ha bli utsatt for vanskelige utfordringer. Jeg hadde jo vært et annet menneske hvis jeg skulle vært foruten.  

torsdag, juni 24

mannen som elsket yngve

etter jeg og tommy så mannen som elsket yngve på kino kjøpte jeg boken og elsket den. før det likte jeg ikke å lese bøker faktisk. jeg klarte ikke konsentrere meg om det jeg leste og fikk ikke med meg hva som sto, men når jeg leste denne så var jeg trist på slutten av boken, for da var det nesten ikke noe igjen, og jeg måtte legge den fra meg hele tiden for å spare den. når jeg var ferdig fant jeg lett andre bøker jeg også likte, og nå leser jeg masse.

Image and video hosting by TinyPic

siden jeg elsker filmen og boken møtte jeg opp på audition for statister til oppfølgeren til mannen som elsket yngve, og jeg ble en av de! det var fantastisk å være med, og jeg hadde nok ikke møtt opp om jeg ikke likte filmen/boken så godt. jeg fikk også lyst å bli skuespiller av å være med, og av å se på hovudpersonene, og det har jeg aldri tenkt på før.

Image and video hosting by TinyPic

jeg kunne jo heller skrevet om tommy, for han har jo endret livet mitt mye mer enn mannen som elsket yngve har, men det vet jo sånn ca alle fra før av

onsdag, juni 23

Running with Scissors

Nå var det faktisk jeg som kom opp med denne ukens brilliante tema, så jeg burde hatt en tanke bak den. Men det viser seg at jeg ikke kommer på noe ting som har forrandret livet mitt. Så jeg velger å skrive om en bok som hvertfall forrandret litt på hvordan jeg ser på livet, og det er boken Running with Scissors av Augusten Burroughs.

Denne boken er Augusten Burroughs personlige memoar. Hvilket betyr at det er en sann historie. Burroughs opplevde en traumatisk barndom. Faren var alkoholiker, og moren led av depresjoner. Kort fortalt ble Augusten adoptert av hennes psykolog, en mann som delte ut piller som om det skulle vært smågodt og lot Augusten og sine egne barn gjøre akkurat hva som passet dem. Augusten gikk inn i et forhold med en pedofil mann, sluttet på skolen i tidlig alder og opplevde en hel del tragiske ting.

Men det som gjør at denne fantastiske komedien har forrandret mitt syn på livet, er at Augusten Burroughs har blitt en stor forfatter, og jobbet tidligere i et vellyket reklamefirma. Og dette til tross for ingen skolegang, en uvanlig barndom og et liv som alkoholiker. Jeg mener, du kan bli akkurat det du ønsker om du bare jobbet hardt nok for det. Du trenger ikke toppkarakterer på skolen for å bli det du ønsker, så lenge du har noe å gi. Og det kan være godt å ha det i bakhodet om du føler deg skikkelig misslykket en dag.

tirsdag, juni 22

ikke helt ennå

Hei, jeg er ferdig på skolen og tilbringer late soldager med olet på gvarv. Jeg hadde også nesten glemt å skrive innlegg, slik som Tine Katrine gjorde i går (fy!). Men selvom jeg nå har satt meg ned for å skrive noe, har jeg ingen anelse om hva jeg skal skrive. Ukens tema er "Noe eller noen som har forandret livet mitt". Jeg kunne kanskje fortalt dere om da julie begynte i klassen vår i syvende klasse, og at da vi ble venner satte hun i gang en prosess som resulterte i raddis-ming, og at raddis-tilværelsen har satt et stort preg på den jeg er i dag. Eller jeg kunne fortalt dere om Ole Torjus, som er den eneste jeg noen gang har vært forelsket i, og at før vi to ble sammen, hadde jeg ikke noe svar på hva slags legning jeg hadde fordi jeg aldri hadde vært forelsket før. Jeanette sier jeg bør skrive om noe som betyr veldig mye for meg, men egentlig er det veldig lite i livet mitt som betyr veldig mye for meg. Jeg tror jeg fortsatt sitter og venter på at noe eller noen skal endre livet mitt.

fredag, juni 18

Hit Girl

Idag er jeg nesten litt superhelt, synes jeg. Har jobbet overtid og er fortsatt på jobb og vil egentlig bare sette meg ned og feire sommerferien med en kald øl. Men om jeg skulle vært enda mer superhelt enn jeg allerede føler meg, så ville jeg vært Hit Girl fra årets kuleste film, Kick-Ass.


Hun er en voldelig og nådeløs versjon av Pippi Langstrømpe! Hun banker voksne muskelmenn, hun kommer med snedige kommentarer og hun er beintøff. Jeg kunne trengt å være litt mer beintøff av og til.

Dessuten drømmer jeg om å farge håret lilla en dag, så kanskje det vil veie opp for det faktum at jeg mest sannsynlig aldri kommer til å kunne knuse store muskelmenn på samme måte som Hit Girl.

God helg alle sammen, og nyt sommerferien masse! Jeg skal lære meg å sloss i mellomtiden.

Neida.

torsdag, juni 17

superjeanette

jeg vet egentlig ikke hva jeg kan skrive til dette temaet. jeg har ikke noe forhold til superhelter. jeg har aldri sett en superheltfilm (utenom powerpuffjentene), og jeg har aldri lest supermanntegneserier. Hvis jeg hadde vært en superhelt så skulle jeg hvertfall ikke vært skikkelig maskulin og skummel som alle superhelter er. kanskje jeg hadde hatt en sånn fin blomstrete og glitrende turndrakt og superlangt krøllete hår. mine superevner hadde vært å gjøre alt usunt om til sunt, så jeg kunne spist chips og dip til frokost, middag og kvelds hver dag. jeg hadde kunne fly selvfølgelig, (jeg vet hvordan det er å fly, for jeg har drømt om det uendelig mange ganger, og det er fantastisk), og jeg hadde kunne skru tiden frem og tilbake. for eksempel hvis det hadde skjedd noe dumt med kjæresten min hadde jeg bare kunne skru tiden tilbake og forhindret det.

Image and video hosting by TinyPic
og ja, dere er ganske dårlige på å kommentere

onsdag, juni 16

Hvem skal jeg være i dag?

Da jeg var liten var jeg sykelig oppslukt av Animorphs bøkene. Om du ikke husker det, så handlet det om en gjeng ungdommer som fikk muligheten til å morfe til et hvilket som helst dyr (eller alien/menneske) de tok på. Hvilket betydde at de kunne bli hunder, fugler, delfiner og you name it. Etter denne perioden har jeg alltid vært begeistret for fantasien om å kunne morfe til hva som helst. I TV-serier som Heroes og True Blood, er de kuleste kidza de som kan morfe. En av favorittpokémonene mine, var Ditto. Og den desidert kuleste superskurken i gata, er Mystique!
Så, morfing er min ting. Og ved hjelp av morfingen skulle jeg levd et liv i rikdom og suksess! For jeg kan være hvem som helst, og med et par verdenskjente bryst kunne jeg overtalt en hvilken som helst mann til å gi meg en pengeseddel eller to. Jeg ville reist og opplevd verden, som menneske og dyr. Jeg kunne vært flue på veggen i et helt tilfeldig hus. Om jeg kjedet meg kunne jeg inntatt en hvilken som helst rolle. Jeg kunne blitt til mann eller kvinne, ung eller gammel, og skapt et nytt liv for en dag. Eller kanskje som en katt? Da kunne jeg jaktet på mus og terget hunder som går i bånd.

Men, jeg ville ikke bare vært superskurk og brukt morfingen til egne formål. Jeg ville hjulpet andre mennesker som ikke har det så fint. Jeg ville lett etter ulykkelige sjeler som på en eller annen måte bare trenger en oppmuntring fra en som betyr noe for dem. Eller blitt en slemming og bedt om unnskyldning til folk, for å sette et lite plaster på såret. Det er hvertfall greit når noen du ser opp til gir deg oppmerksomhet, så det hadde vært fint å gi til noen som trenger det.

tirsdag, juni 15

får du ikke sove sa du?

Som superhelt tror jeg ikke jeg ville vært særlig komfortabel i en syntetisk heldekkende trikot, eller en minimal badedrakt. Da ville jeg heller sett mer ut som pippi langstrømpe. Utenom håret da, det er bare ikke helt meg, liksom.
Jeg hadde ikke trengt å vært like sterk som pippi da. For mine superkrefter hadde vært usynlighet, evnen til å fly, og evnen til å bli bitteliten (altså, dvs. enda mindre enn jeg er nå). Men disse evnene er stort sett bare moro-evner for megselv, hjelpe-evnene mine er at jeg kan fikse været til akkurat slik det burde være der det trengs, f.eks. sol i en utebursdag, eller regn på åkeren, og få folk som er veldig trøtte, men ikke får sove, til å få sove.
Jeg ville såklart vært supersmart og lur og snikete (noe jeg var idag, fordi jeg fikk 6 på naturfagseksamen!) så innimellom ville jeg flydd rundt i verden og gjort det til et bedre sted ved f.eks. gjøre meg superliten og sitte inni øret til mektige folk og hviske til dem hva de burde gjøre og ikke gjøre, eller gjøre meg usynlig og løfte og skranle i ting så jeg skremmer den dumme læreren som bare kjefter og smeller på alle elevene.

ps. olet har også en superhelt personlighet, den heter SUPERPUKE. Han redder altfor fulle ungdommer fra å drukne i sitt eget spy.

mandag, juni 14

hippie-vegetarianer-super-helt

GRATULERER MED DAGEN TIL MEG SELV!!!! Denne uken skal vi skrive om oss selv som om vi var en superhelt.


Hvis jeg hadde vært en superhelt hadde jeg nok blitt det ved å gå meg bort i skogen, rotet meg bort i noe tull og magi. Eller kanskje av å spise for mye kake? Håret mitt hadde skiftet farge hele tiden, fra turkis til sukkerspinn rosa, og jeg hadde gått med kappe. Jeg hadde kunne fly kjempe fort, puste under vann og snakke alle verdens språk, kanskje til og med evnen til å snakke med dyr? Viktigst av alt: jeg hadde kunne lese tanker. Nysgjerrig som jeg er hadde det vært perfekt! Hadde vært den kuleste superhelten noen gang, Super Tine! En hippie-vegetarianer-super-helt, som skulle reddet alle dyrene som har det vondt! (Og kanskje noen mennesker, hvis de har bra karma.)


fredag, juni 11

kort om sykling

Jeg har nesten ingen arr. Det mest synlige har jeg på kneet.

Det fikk jeg for to somre siden hvis jeg ikke husker feil. Jeg satt bak på sykkelen til broren min og vi var på vei til stranda. Vi lo hele veien til vi havna i grøfta. Jeg blødde fra kneet mens lillebror kom uskadet fra det. Mens vi lå nede sluttet vi ikke å le, fordi hele seansen var veldig komisk og vi klarer ikke å slutte når vi først har begynt. Det må ha vært den morsomste årsaken til at jeg har fått arr på kroppen. 

torsdag, juni 10

kan jeg ikke få lov til å rive den av?

da var det min tur til å skrive om arr, føflekker og andre rare ting med kroppen min. jeg har egentlig ikke veldig mange arr men jeg har noen rare føflekker, f.eks denne her:

Image and video hosting by TinyPic
det er en rar utstikkende føflekk i nakken som ser ut som den ikke henger fast, men bare ligger der. den faste kommentaren til de som legger merke til den er "kan jeg rive den av?"

Image and video hosting by TinyPic
jeg har også ti føflekker på magen som jeg liker godt. hihi

Image and video hosting by TinyPic
her er enda en rar føflekk jeg har. jeg er egentlig ikke sikker på om det er en føflekk enda en gang, for det er ikke en flekk, det er bare brunt nedi mønsteret på fingen, om du skjønner. når jeg var liten var det en som spurte meg om hva det var. jeg tenkte lenge og svarte "hmm....tusj".

Image and video hosting by TinyPic
jeg har hvertfall ett arr da. det er ganske stort og er på låret. jeg tror jeg var 3 år eller noe når jeg fikk det. det skjedde i det huset vi bodde i før, på kjøkkenet. vi pleide å ha bossposen hengende på kjøkkenstolen, og der satt jeg og spiste middag. medisterboller i sellerisaus tror jeg. når jeg skulle reise meg var låret borti posen, og oppi der var det knust glass. jeg fikk et stort kutt i foten som åpnet seg skikkelig og så enda større ut. mamma ble redd og ringte til naboen, la på, og tok plaster på kuttet. derfor er det litt større enn nødvendig.

jeg har også to arr på armen, etter et strykejern falt ned på armen min når jeg var liten, men de har lysnet og jeg finner de ikke helt lengre, så da teller det ikke.

onsdag, juni 9

E for Eldbjørg

Da jeg var rundt syv - åtte år, merket jeg en dag at jeg hadde fått gigantiske testikler i løpet av natten. Det var traumatisk, og jeg ble sendt rett på sykehuset. Der fant de ut at den ene testikkelen hadde vridd eller snudd på seg, så legene måtte snurre den tilbake. Og derfor har jeg et fint arr på pungen som former seg akkurat som en E. Og den E'en står for Eldbjørg, for vi lo så godt da jeg fortalte henne historien.

Ellers har jeg ingen arr som har noe spesiell form eller historie. Kun ett på tommeltotten som er formet som en V, fordi jeg klarte å klippe den med en saks.
Da jeg var yngre hadde jeg piercing i øyenbrynet med masse betennelse i, og derfor har jeg et lite arr. Det var stort før, men nå går det så vidt ann å se det. Ellers har jeg småriss i huden fra da jeg var emo og skulle se hvordan det var å kutte seg selv. Det var egentlig bare vondt, så det ble ingen hobby. Men jeg har fremdeles svake arr.
Jeg har en del føflekker også. En fin en på lilletåen, for eksempel.

tirsdag, juni 8

blå rumpe

Hei, idag hadde jeg tenkt å vise dere min nyfødte babyrumpe, men det fant jeg desverre ikke bilde av. Halve babyrumpa mi var nemlig knallblå. Like blå som et blåmerke som gjør ganske vondt. Derfor ble damene som jobbet i barnehagen ganske hysteriske da de skulle bytte bleie på meg for første gang, og da mamma kom for og hente meg var de helt fortvilte og sa "vi har ikke mistet henne altså..!". Vel, det fødselsmerke har jeg vokst av meg, så jeg har nok ikke tenkt å vise dere bilde av min nåværende rumpe.


Arret på haka mi har jeg hatt siden jeg var 2-3 år. Jeg fikk det da vi bodde i Shanghai, og jeg kan faktisk huske det! Jeg sklei i badekaret slik at jeg slo haka på kanten av badekaret. Mamma var bekymret og lurte på om vi måtte sy, men pappa putta plaster på haka mi og sa at det holdt.


Jeg har et arr på leppa også, i form av en bulk/klump. Men man ser det kanskje bedre på bildet som skulle vise arret på haka, enn dette her... Vel, det fikk jeg da jeg gikk på SFO. Vi var i lekekjelleren, der det er gulv av betong ellerno i den dur og jeg sklei på en sko. Jeg må på en eller annen måte ha landet slik at tanna mi kuttet opp leppa mi. Sånn så jeg hvertfall ut noen dager etterpå:


Forresten ble brillene mine skeive av fallet også, men det gikk bra for det var bare å bøye dem tilbake. Hadde jeg ikke nydelige briller? De var rosa med delfiner på sidene<3

På høyre pekefinger har jeg et litt spesielt arr. Jeg kutta meg på hatten til pipa til stampen vår, og inni den var det masse sot. Jeg prøvde å vaske såret (selvom det svei au au au), men soten nekta å fjerne seg. Pappa sa det ikke gjorde noe, og at det ville forsvinne av seg selv når det grodde. Men soten forsvant ikke, så da har jeg en semi-tattovering på høyre pekefinger.

Jeg har flere arr, som f.eks. et på leggen, men jeg bestemte meg for å ikke vise fram de hårete leggene mine... Så har jeg enda et arr i ansiktet, rett over øyenbrynet som jeg også fikk da vi bodde i Shanghai, men det var så vanskelig å ta bilde av. Derfor tenkte jeg at jeg skulle vise den bittelille føflekken jeg har på tåa istedenfor. Ole Torjus trodde det var skitt så han prøvde å gni den vekk, knis.

mandag, juni 7

sommerknær

I dag kom innlegget litt sent fordi det ble litt surr med å komme frem til hvilke tema vi skulle ha (ikke alltid lett når vi er fem stykker som ikke sitter ved dataen 24/). Denne uken skal vi vise frem arr vi har, eller rare fødselsmerker og slike ting.


Jeg er en veldig klumsete person, så jeg har en del arr. En annen ting jeg har er dårlig hukommelse, så jeg husker som oftest ikke hvordan jeg har fått dem. Knærne mine er nok dem med mest arr etter å ha vokst opp med rulleskøyter og farlig sykling (en gang når jeg var liten syklet jeg veldig fort i en sving hvor det bare var grus. endte med sår på begge knær, albuer, alle tærne og fingrene. vakkert syn.) For meg er det ordentlig sommer når man har skrubbsår på knærne!



Resten av beinene ser ikke noe bedre ut. Jeg kan ikke en gang barbere dem uten å være uheldig.



Gnagsår får jeg også alltid..



Til og med på tærne! (Og nå fikk dere se hvor rare storetær jeg har. De er ikke like lange!)



Hvis jeg skal velge et arr som har en historie må det være det store jeg har på låret (som egentlig ikke er så synlig). Jeg var fjerde/tredjeklasse-liten og hadde laget meg en kopp te. Jeg hadde satt den fra meg og klarte å dulte til bordet så hele koppen datt over meg, så jeg måtte løpe til badekaret og fikk spylt kaldt vann over meg. Huden kokte av!



Hendene og armene har også en del små arr, sånt som man får når man er litt uheldig når man kutter grønnsaker eller sloss med katten. Sine egne armer er forresten helt umulig å ta et bra bilde av.



Også ansiktet da. Midt i pannen har jeg et hull etter jeg hadde vannkopper i syvendeklasse (og nei, jeg klorte ikke hull på dem. De klødde ikke en gang!). På nesa har jeg et fødselsmerke i form av en klump, og folk tror som oftest at det er en kvise....



Og det var vell egentlig det... Skulle ønske jeg hadde et tøft arr fra da jeg ble bitt av hoggorm, da hadde jeg hatt litt mer å skryte av.

fredag, juni 4

den mekaniske appelsin

ORANSJE er min farge!

Jeg liker at det er en varm farge som assosieres med appelsiner. Appelsiner er best.

Image and video hosting by TinyPic

Hehe, evt mandariner..

Dessuten har jeg et par plagg i denne fargen også. Blant annet en genser som jeg kjøpte på en veldig liten bruktbutikk i Larvik. Butikken var stappet full av klær slik at man ikke så veggene, også gikk det en gammel dame rundt og pratet med alle kundene.

Image and video hosting by TinyPic

Og en kjole. Den er skikkelig fin å snurre rundt i. 

Image and video hosting by TinyPic

Image and video hosting by TinyPic

Thomas Dybdahl

Jo, haha! Jeg har jo fått låne den oransje tightsen til julie. Hun hadde ikke brukt den noe særlig fordi hun ble ukomfortabel, men jeg merker ikke sånt. Så da går jeg med den. Og føler meg fin. Jeg er jo fryktelig glad i å ha mønster på beina.

Og den fineste kaketrusen er også oransje. 

Jeg vet at oransje kanskje ikke er den første fargen folk nevner som sin favorittfarge, og jeg vurderer nesten å ha oransje som min nummer 1 bare fordi jeg får dårlig samvittighet. Stakkars oransje som ingen liker. Jeg og oransje kan godt være venner. Jeg kan godt sitte i oransje kaketruse og oransje tights, spise appelsiner og se på Clockwork Orange. 


Men hva er det egentlig som rimer på oransje? 

torsdag, juni 3

rød. punktum

jeg fikk fargen rød av rene. jeg hadde kanskje minst lyst på rød av alle fargene, fordi jeg liker den ikke. før var det favorittfargen min, men nå er det en av de jeg liker minst. rød minner meg om blod, mensen, ild og emoer, men så kom jeg på at rød minner meg jo faktisk om fine ting òg.

for eksempel så minner rød meg om kjærlighet,
Image and video hosting by TinyPic

jordbær
Image and video hosting by TinyPic

grapefrukt (og maren sine negler)
Image and video hosting by TinyPic

roser
Image and video hosting by TinyPic

penalhuset mitt
Image and video hosting by TinyPic

og vannmelon
Image and video hosting by TinyPic

og det er vel fint?

onsdag, juni 2

Into the blue

Brrr. Flere som får litt frysninger av fargen blå? Det første jeg asosierer med blått, er kulde. Og det er ikke så rart heller, i og med at blå regnes for de kalde fargene. Ellers omfatter blå bølgelengder omtrent fra 450 - 500 nanometer, er en forholdsvis sjelden farge i levende organismer og er en av fargene som danner fargepunktene i TV-skjermen.
Havet og himmelen er blått. Og hvem har vel ikke drømt om å fly over skyene, eller puste under vann? Tenk på alle mysterier som er gjemt i det blå. Sunkne skip, eksotiske fisker og gigantiske hvaler! Om jeg hadde vært en skikkelig tøffing, hadde jeg dratt til stillehavet og vært undervannsfotograf en stund. Da kunne jeg fått mange fine bilder med blåtoner i.
Så har vi jo facebook. Og hvis vi teller med mengden timer vi har brukt på det nettstedet, skulle man tro at blå var en farge man var svært lei av. Men så finnes det jo fine ting, som blåbær, baksiden av lønnslippen, forglemmegei, Avatar, Tine Katrines hår på hove09 (turkis), øynene mine og parykken til denne nydelige katta.
Da jeg var liten og ble spurt hva som var min yndlingsfarge, svarte jeg at det var alle farger bortsett fra blå. Jeg vet ikke hva det var med blått, men jeg syntes det var en stygg farge og ble sinna av den. Litt som en okse som ser rødt. Alle fargestiftene mine var godt brukt, bortsett fra den blå, som alltid var lang.
Alle bildene er linket.
(PS. Jeanette og Mariel, forsinket bursdagsgave sendes på fredag!)

tirsdag, juni 1

gul guling (gult er kult!)

Det første jeg tenkte da Tine Katrine ga meg fargen gul, var gul guling! Også tenkte jeg, tiss. Faktisk må jeg egentlig veldig tisse nå, men det får vente for jeg har egentlig ikke tid til å lage dette innlegget nå, ettersom jeg må pugge hele litteraturhistorien pluss litt til innen imorgen. Uansett, så skal jeg spare dere for bilder av tiss, og bilder av meg (gulingen) har dere jo sett før uansett. Det tredje jeg tenkte på når jeg fikk fargen gul, var sitronsorbeten jeg og pappa spiste da vi var i Italia i 2005. Det var på en kafé som het al metro, fordi der fikk man pizza i metervis. Det vil si, til fire personer fikk man en meter pizza. Siden jeg og pappa bare var to, fikk vi en halvmeter. Sitronsorbeten var fin og god, og litt sånn som på bildet under, bare at sitronen var kuttet den andre veien og sorbeten var fryst sammen med sitronskallet.


Etter sitronsorbet tenkte jeg på solsikker. Og solsikker får meg egentlig bare til å tenke på pushing daisies, som jeg forresten så aller siste episode av igår. Hvis ikke dere har sett det burde dere prøve, selvom det bare er to sesonger noe som er litt trist.


Så kom frukten. Banan, mango og stjernefrukt. Forsåvidt er sitron også en frukt, men der var det spesielt sorbeten jeg tenkte på. Men når jeg tenker meg om, så går mango-tanker over i mangosorbet-tanker... Jeg fant ikke noe bra gult bilde av en stjernefrukt, selvom det er frukten som ser finest ut, men bananer og mangoer får vel holde. Forresten så får jeg lyst til å dra til Brasil igjen når jeg tenker på så mange eksotiske frukter.



Da jeg var liten og bodde i kina var gul min yndlingsfarge. Jeg hadde gul kjole og gul mini-paraply og var søt som små unger burde være. De siste tingene jeg vil nevne er den gule sekken min og mine gule støvler. Sekken er egentlig pappas gamle, og er ganske slitt, men jeg har sydd den sammen igjen så jeg kan bruke den. Mine gule støvler har julie limt på mange små røde knapper på, og jeg fikk dem gratis fordi vi en gang for lenge siden solgte støvler sammen.

Gul er den fargen man bruker til å tegne sola, og siden idag er første sommerdag synes jeg egentlig gul passet seg ganske bra for dagen idag. Dere får kose dere i sola så skal jeg sette i gang å lese hele norskpensum.

(alle bildene er lenket til)